Tenk deg at to venner starter et AS med like mange aksjer hver. Én skal arbeide fulltid i virksomheten, mens den andre først og fremst bidrar med penger. En aksjonæravtale kan gi dem et felles svar på hva som skjer hvis selskapet trenger mer kapital, de blir uenige eller én vil selge. Avtalen regulerer forholdet mellom dem som inngår den.
Hva kan en aksjonæravtale regulere?
Når to personer eier et selskap sammen, sier eierandelene lite om hvordan de skal løse en uenighet eller hva som skjer hvis én vil slutte. En aksjonæravtale gir partene anledning til å avtale det på forhånd. Den kan blant annet regulere hvordan eierne vil stemme, hvem som skal bidra med mer kapital, og hvordan aksjene skal verdsettes hvis én av dem vil selge.
Hvordan skiller avtalen seg fra vedtektene?
Vedtektene er selskapets grunnregler og gjelder også for nye eiere. Aksjonæravtalen binder som utgangspunkt partene i avtalen. Hvis nye eiere skal omfattes, må partene normalt sørge for at de tiltrer. En avtalebestemmelse gir heller ikke et selskapsorgan myndighet det mangler etter loven eller vedtektene.
Hvilke klausuler bør leses sammen?
Les vilkårene for salg samlet. Forkjøpsrett kan gi en medeier rett til å overta aksjer som selges. Medsalgsrett kan gi en medeier rett til å selge sammen med en annen eier, mens medsalgsplikt kan pålegge medeiere å bli med i et salg. En plikt til å selge sammen med andre bør for eksempel ses i sammenheng med hvordan prisen fordeles mellom aksjeklasser og hvilke garantier hver selger må gi. Avtal også hvordan tvister skal løses og hvem som kan endre avtalen.
Hva kan skje når én eier vil slutte?
Hvis to gründere eier 50 prosent hver, kan én slutte å arbeide i selskapet uten at aksjene automatisk skifter eier. En avtale kan beskrive når det oppstår rett eller plikt til å kjøpe aksjene, hvem som skal kjøpe, og hvordan verdien fastsettes. Bestemmelsene bør passe sammen med arbeidsavtaler, forkjøpsrett og selskapets vedtekter.
