Hopp til innhold
Stift AS

Selskapsbegreper

Fullmakt – omfang, signering og tilbakekall

Myndighet til å handle på vegne av en annen person eller virksomhet, innenfor en bestemt ramme.

Publisert av Stift ASOppdatert Kilde Avtaleloven §§ 10–11

En fullmakt gir noen myndighet til å handle på vegne av en annen. Hvis du ikke kan delta på en generalforsamling, kan du for eksempel gi en person fullmakt til å møte og stemme for deg. En fullmakt kan også gjelde en bestemt avtale. Da avgjør ordlyden og reglene om fullmakt hvor langt personen kan gå på dine vegne.

Hvem som kan gi fullmakt på selskapets vegne

Hvis en styreleder ber en annen om å signere en bestemt avtale for selskapet, kan oppdraget dokumenteres i en fullmakt. Fullmakten bør vise hvilken avtale personen kan signere og hvor langt myndigheten rekker. Den som gir fullmakten, må selv ha myndighet til å gi den. Innenfor rammene av en gyldig fullmakt kan det fullmektigen gjør, binde fullmaktsgiveren.

Hva bør stå i en skriftlig fullmakt?

Identifiser partene, hvilken sak fullmakten gjelder, og eventuelle beløpsgrenser, tidsfrister eller krav om å handle sammen med andre. Ved fullmakt til å møte på generalforsamlingen gjelder egne regler. Det bør også fremgå om fullmakten bare gjelder ett møte eller flere.

Fullmakt, prokura og registrert signatur

Prokura følger egne lovregler for forhold som hører til foretakets drift. Signaturrett gjelder myndighet til å tegne firmaet. En særskilt fullmakt kan brukes til en konkret transaksjon. Ved eierskifte eller ny ledelse bør selskapet gå gjennom eksisterende fullmakter og tilbakekalle dem som ikke skal fortsette på en måte som virker overfor berørte tredjeparter. Se avtaleloven kapittel 2.

Hva hvis fullmakten er uklar?

En fullmakt som gir noen rett til å forhandle, gir ikke nødvendigvis rett til å undertegne den endelige avtalen. Motparten bør ved tvil be om skriftlig dokumentasjon og avklare om fullmaktsgiveren må godkjenne avtalen. Hvis en fullmektig har gått utover sin myndighet, kan utfallet avhenge av hvilken type fullmakt som er gitt, og hva motparten visste eller burde ha forstått. Se avtaleloven §§ 10 og 11.