Hvis et svensk selskap driver virksomhet i Norge gjennom det svenske foretaket, kan det registreres her som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Den norske registreringen gir et organisasjonsnummer, mens det svenske foretaket fortsatt har ansvaret for virksomheten. Alternativet kan være å etablere et eget norsk AS, som kan inngå avtaler i eget navn.
NUF eller datterselskap?
Et utenlandsk foretak som oppretter et norsk AS får et eget rettssubjekt i Norge, som kan være det utenlandske foretakets datterselskap. Valget påvirker blant annet hvem som blir avtalepart, hvem som står for finansieringen, og hvilke selskapsdokumenter som brukes. Ved etablering gjennom NUF bør kontraktene tydelig angi hvilken utenlandsk enhet som står bak den norske registreringen.
Registrering og rapportering
Dokumentasjonen avhenger av hovedforetaket og hvilken aktivitet som skal drives i Norge. Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Skatteplikt, merverdiavgift og regnskapsplikt må vurderes hver for seg. Registreringen kan kreve dokumentasjon fra hjemlandet og identifikasjon av personene som skal ha registrerte roller i Norge. Se registreringsveiledningen for NUF for krav til skjema og vedlegg.
Eksempel på hvem kunden inngår avtale med
Hvis et svensk foretak leverer tjenester gjennom sitt NUF, bør avtalen identifisere det svenske foretaket og den norske registreringen. Hvis det i stedet er et norsk datterselskap som leverer, bør det norske selskapet stå som avtalepart. Det avgjør hvem kunden normalt skal betale og hvem kunden kan rette krav mot.
