Hopp til innhold
Stift AS

Selskapsbegreper

Samtykkekrav ved aksjeerverv – styrets rolle og frister

Et krav om at selskapet skal samtykke til et aksjeerverv. I et norsk AS gjelder dette som utgangspunkt med mindre vedtektene fastsetter noe annet.

Publisert av Stift ASOppdatert Kilde Aksjeloven §§ 4-15 og 4-16

Før du kjøper aksjer i et AS, bør du lese vedtektene for å se om selskapet må godkjenne kjøpet. Dette kalles samtykkekrav og er aksjelovens hovedregel for AS, med mindre vedtektene sier noe annet. I et ASA må kravet normalt stå i vedtektene. Det er nyttig å avklare hvem som skal behandle samtykket før partene fastsetter datoen for oppgjør.

Hvem behandler ervervet?

Det er normalt styret som avgjør samtykkespørsmålet i et AS, med mindre vedtektene sier noe annet. Selskapet skal behandle spørsmålet etter at det har fått melding om ervervet. Samtykke kan bare nektes på saklig grunnlag etter aksjelovens regler. Det gjelder også frister. Dersom kjøperen ikke underrettes om nektelse innen to måneder etter at ervervet ble meldt, anses samtykke som gitt etter hovedregelen.

Hvordan håndteres det i avtalen?

Partene kan gjøre gjennomføring betinget av at samtykket er avklart. Avklar også eventuell forkjøpsrett separat. Etter godkjenning og andre avklaringer følges kjøperens innføring i aksjeeierboken opp. Se aksjeloven §§ 4-15 til 4-17 for samtykke og konsekvenser av avslag.

Eksempel når salget haster

Hvis partene har avtalt overtakelse neste uke, bør de avklare om styret kan behandle ervervet innen da. Loven gir på nærmere vilkår en frist der samtykke kan regnes som gitt hvis kjøperen ikke får avslag. For et oppgjør som skal skje raskt, kan partene ha behov for en uttrykkelig avklaring tidligere.