Når flere personer starter et aksjeselskap sammen, er det lett å tenke at det viktigste er å få selskapet registrert, få på plass bankkonto og komme i gang med virksomheten.
Det er naturlig. Men for mange selskaper oppstår de vanskelige spørsmålene først senere: Hva skjer hvis én aksjonær vil selge seg ut? Hva hvis én jobber mye mer enn de andre? Hva hvis partene blir uenige om strategi, utbytte eller videre finansiering? Og hva hvis en aksjonær dør, blir syk eller slutter å bidra?
Vedtektene og aksjeloven gir noen rammer, men de løser ikke alt. Derfor inngår mange aksjonærer en aksjonæravtale.
Hva er en aksjonæravtale?
En aksjonæravtale er en avtale mellom to eller flere aksjonærer i et aksjeselskap. Avtalen regulerer hvordan aksjonærene skal opptre overfor hverandre, og hvordan de skal utøve rettighetene sine som eiere.
Typisk brukes aksjonæravtaler til å regulere:
- hvem som skal sitte i styret,
- hvordan aksjonærene skal stemme på generalforsamlingen,
- når aksjer kan selges,
- om de andre aksjonærene skal ha forkjøpsrett,
- hva som skjer hvis en aksjonær slutter i selskapet,
- hvordan uenighet skal løses,
- om aksjonærene skal ha arbeidsplikt,
- hvordan selskapet skal finansieres,
- når det kan deles ut utbytte,
- hva som skjer ved død, sykdom eller konkurs hos en aksjonær.
En aksjonæravtale er særlig praktisk i små og mellomstore aksjeselskaper med få eiere, der samarbeidet mellom aksjonærene er viktig for selskapets drift.
Hvorfor holder det ikke alltid med vedtekter?
Alle aksjeselskaper må ha vedtekter. Vedtektene er selskapets grunnregler og registreres i Foretaksregisteret. De må blant annet angi foretaksnavn, virksomhet, aksjekapital og aksjenes pålydende.
Men vedtektene er ofte korte og generelle. De er heller ikke alltid egnet til å regulere mer detaljerte forhold mellom aksjonærene.
En aksjonæravtale kan være mer fleksibel. Den kan inneholde praktiske og kommersielle bestemmelser som partene ikke nødvendigvis ønsker å gjøre offentlige gjennom vedtektene.
Eksempel: Vedtektene kan si at aksjene bare kan overdras med styrets samtykke. Aksjonæravtalen kan i tillegg regulere mer detaljert hvordan prisen skal fastsettes, hvem som skal ha rett til å kjøpe, hvor raskt oppgjør skal skje, og hva som skjer hvis partene er uenige om verdien.
Aksjonæravtalen binder normalt bare partene
Et viktig utgangspunkt er at en aksjonæravtale normalt bare binder dem som har inngått avtalen.
Det betyr at avtalen som hovedregel ikke binder selskapet, styret, daglig leder eller nye aksjeeiere, med mindre det finnes et særskilt grunnlag for det.
Dette er en viktig forskjell mellom vedtekter og aksjonæravtaler:
- Vedtektene regulerer selskapets rettsforhold og er bindende selskapsrettslig.
- Aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale mellom aksjonærene.
Hvis en aksjonær stemmer i strid med aksjonæravtalen på generalforsamlingen, vil generalforsamlingsvedtaket som hovedregel likevel være gyldig. Aksjonæren kan da ha misligholdt avtalen overfor de andre aksjonærene, men selve selskapsbeslutningen blir normalt ikke ugyldig bare av den grunn.
Dette er grunnen til at det ofte er viktig å tenke nøye gjennom hva som bør stå i vedtektene, og hva som heller bør stå i aksjonæravtalen.
Aksjonæravtaler må tolkes etter ordlyden
I Rt. 1994 s. 581 behandlet Høyesterett en tvist om tolkningen av en aksjonæravtale. Spørsmålet var om en avtale om plikt til å overta aksjer kunne tolkes utvidende, slik at den også omfattet en situasjon som ikke klart fulgte av ordlyden.
Høyesterett kom til at avtalen måtte tolkes etter sin ordlyd. Den kunne ikke gis en utvidende, formålsbestemt tolkning.
Dommen er praktisk viktig fordi den viser at aksjonæravtaler bør skrives presist. Dersom partene ønsker at en bestemmelse skal gjelde i bestemte situasjoner, bør dette stå klart i avtalen.
Det er risikabelt å tenke at “alle skjønner hva vi mente”. Ved senere konflikt vil domstolene ofte legge stor vekt på det som faktisk står i avtalen, særlig når avtalen er inngått mellom profesjonelle eller kommersielle parter.
Hva bør en aksjonæravtale inneholde?
Innholdet i en aksjonæravtale bør tilpasses selskapet og aksjonærene. En avtale mellom to gründere i et oppstartsselskap bør ikke nødvendigvis se lik ut som en avtale mellom investorer i et modent selskap.
Likevel er det noen temaer som ofte bør vurderes.
1. Eierandeler og aksjer
Avtalen bør angi hvem som eier aksjer i selskapet, hvor stor eierandel hver aksjonær har, og om det finnes ulike aksjeklasser.
I små selskaper er dette ofte enkelt. Likevel kan det være nyttig å beskrive eierstrukturen tydelig, særlig dersom aksjonærene har ulike roller eller har bidratt med ulike verdier.
Eksempel: Én aksjonær bidrar med kapital, mens en annen bidrar med arbeid, teknologi eller kunderelasjoner. Da bør avtalen forklare hvordan partene har vurdert dette, og hvilke rettigheter og plikter som følger med eierandelene.
2. Styresammensetning
Aksjonæravtalen kan regulere hvem som skal ha rett til å foreslå eller velge styremedlemmer.
Dette er særlig viktig der én aksjonær ikke har flertall alene, men likevel skal ha rett til styreplass. Det kan også være aktuelt der investorer krever styreplass som vilkår for å investere.
Eksempel:
- Gründerne skal ha rett til å utpeke ett styremedlem.
- Investor skal ha rett til å utpeke ett styremedlem.
- Styreleder skal velges i fellesskap.
Selve styrevalget skjer formelt på generalforsamlingen. Aksjonæravtalen kan likevel forplikte partene til å stemme på en bestemt måte.
3. Stemmegivning på generalforsamlingen
Aksjonærene kan avtale hvordan de skal stemme i bestemte saker.
Dette kan være praktisk for beslutninger som gjelder:
- kapitalforhøyelse,
- salg av virksomheten,
- opptak av større lån,
- endring av vedtekter,
- fusjon eller fisjon,
- utbytte,
- valg av styre,
- avvikling av selskapet.
Slike bestemmelser kan gi forutsigbarhet. Samtidig bør de ikke være for rigide. Selskapet kan utvikle seg, og partenes behov kan endre seg.
4. Arbeidsplikt og forventet innsats
I mange oppstartsselskaper er det ikke bare kapital som er viktig. Selskapet bygger ofte på at aksjonærene selv skal arbeide i virksomheten.
Da bør aksjonæravtalen regulere hva som forventes.
Eksempel:
- Skal alle gründerne arbeide fulltid?
- Kan en aksjonær ha annen jobb ved siden av?
- Hva skjer hvis én aksjonær slutter å bidra?
- Skal arbeidsinnsats kompenseres med lønn, aksjer eller begge deler?
- Hva skjer hvis én aksjonær blir langvarig syk?
Dette er ofte blant de viktigste punktene i en aksjonæravtale. Mange konflikter oppstår fordi partene har ulik oppfatning av hvor mye hver enkelt egentlig skulle bidra.
5. Vesting og good leaver/bad leaver
For oppstartsselskaper kan det være aktuelt å avtale såkalt vesting. Det betyr at en aksjonærs rett til å beholde aksjene fullt ut opptjenes over tid.
Poenget er enkelt: Hvis en gründer får en stor eierandel fordi vedkommende skal arbeide i selskapet i flere år, kan det være urimelig at vedkommende beholder hele eierandelen dersom han eller hun slutter etter kort tid.
Aksjonæravtalen kan derfor regulere at aksjer helt eller delvis skal kunne kjøpes tilbake dersom aksjonæren slutter.
Det skilles ofte mellom:
- good leaver – aksjonæren slutter av akseptable grunner, for eksempel sykdom eller etter avtale,
- bad leaver – aksjonæren slutter i strid med avtalen, blir sagt opp på grunn av mislighold, eller opptrer illojalt.
Prisen for aksjene kan være forskjellig i de to situasjonene. En good leaver kan for eksempel få markedsverdi, mens en bad leaver må selge til en lavere pris.
Slike bestemmelser bør skrives nøye. De kan få store økonomiske konsekvenser.
6. Salg av aksjer og forkjøpsrett
Aksjonæravtalen bør regulere om aksjer kan selges fritt, eller om de andre aksjonærene skal ha rett til å kjøpe først.
Dette kan blant annet omfatte:
- forkjøpsrett,
- samtykkekrav,
- medsalgsrett,
- medsalgsplikt,
- forbud mot salg i en viss periode,
- krav om at ny aksjonær må tiltre aksjonæravtalen.
I små selskaper er det ofte viktig å kontrollere hvem som kommer inn på eiersiden. Hvis du starter selskap med én eller to andre, ønsker du normalt ikke at en av dem fritt skal kunne selge aksjene til en ukjent tredjeperson.
7. Medsalgsrett og medsalgsplikt
Medsalgsrett betyr at minoritetsaksjonærer kan kreve å få selge sine aksjer på samme vilkår dersom majoriteten selger.
Dette beskytter minoriteten mot å bli sittende igjen med en ny kontrollerende eier de ikke har valgt selv.
Medsalgsplikt betyr at minoriteten kan bli forpliktet til å selge dersom et tilstrekkelig stort flertall ønsker å selge selskapet.
Dette kan være viktig for å gjøre selskapet salgbart. En kjøper ønsker ofte å kjøpe 100 prosent av aksjene. Uten medsalgsplikt kan en liten minoritet blokkere et salg.
Begge mekanismene bør reguleres tydelig.
8. Finansiering og kapitalbehov
Selskapet kan få behov for mer kapital. Aksjonæravtalen bør derfor regulere hvordan fremtidig finansiering skal håndteres.
Aktuelle spørsmål er:
- Har aksjonærene plikt til å skyte inn mer kapital?
- Skal finansiering skje som lån eller kapitalforhøyelse?
- Hva skjer hvis én aksjonær ikke kan eller vil delta?
- Skal manglende deltakelse føre til utvanning?
- Hvem kan beslutte å hente inn eksterne investorer?
Uten regulering kan kapitalbehov skape konflikt. Én aksjonær vil kanskje vokse raskt og hente kapital, mens en annen vil unngå utvanning.
9. Utbyttepolitikk
Aksjeloven setter grenser for når et selskap kan dele ut utbytte. Selskapet må blant annet ha forsvarlig egenkapital og likviditet.
Innenfor lovens rammer kan aksjonærene likevel avtale en utbyttepolitikk.
Eksempel:
- Selskapet skal som hovedregel reinvestere overskudd de første tre årene.
- Det skal ikke deles ut utbytte før bestemte lån er nedbetalt.
- Dersom selskapet har overskudd og forsvarlig likviditet, skal en viss andel vurderes utdelt.
En slik regulering kan være nyttig dersom aksjonærene har ulike mål. Noen ønsker kanskje løpende utbytte, mens andre ønsker vekst.
10. Konkurranse og lojalitet
Aksjonæravtalen bør ofte inneholde bestemmelser om konkurranse, lojalitet og sideprosjekter.
Dette er særlig viktig i små selskaper der aksjonærene selv er aktive i virksomheten.
Aktuelle spørsmål er:
- Kan aksjonærene drive konkurrerende virksomhet?
- Kan de eie aksjer i konkurrenter?
- Kan de ta med kunder eller ansatte til et annet selskap?
- Hva skjer hvis en aksjonær starter et nytt prosjekt i samme marked?
Slike bestemmelser må ikke være urimelig vidtrekkende, men de kan være viktige for å beskytte selskapet.
11. Taushetsplikt
Aksjonærer kan få tilgang til sensitiv informasjon om selskapet, kunder, teknologi, økonomi og strategi.
En aksjonæravtale bør derfor ofte ha bestemmelser om taushetsplikt. Dette gjelder særlig der aksjonærene ikke alle arbeider i selskapet, eller der noen også er involvert i andre virksomheter.
12. Død, sykdom og samlivsbrudd
I små selskaper kan det skape store problemer hvis en aksjonær dør, blir varig syk, går konkurs eller får aksjene overført som følge av samlivsbrudd.
Aksjonæravtalen kan regulere hva som skal skje i slike situasjoner.
Eksempel:
- De øvrige aksjonærene får rett til å kjøpe aksjene ved dødsfall.
- Aksjene skal verdsettes etter en avtalt modell.
- Arvinger kan ikke automatisk tre inn som aktive eiere.
- Aksjene skal tilbys de øvrige aksjonærene før de overføres til andre.
Slike bestemmelser kan virke ubehagelige å diskutere når samarbeidet er godt. Nettopp derfor bør de avklares tidlig.
13. Konfliktløsning og deadlock
En aksjonæravtale bør regulere hva som skjer hvis aksjonærene blir fastlåst i en konflikt.
Dette er særlig viktig i selskaper med to eiere som eier 50 prosent hver. Uten en mekanisme for å løse uenighet kan selskapet bli handlingslammet.
Mulige løsninger er:
- plikt til forhandling,
- mekling,
- styreleder med dobbeltstemme,
- rett eller plikt til å kjøpe hverandre ut,
- budrunde mellom aksjonærene,
- salg av selskapet dersom konflikten ikke løses.
Deadlock-bestemmelser bør tilpasses selskapet nøye. En mekanisme som virker ryddig på papiret, kan få uheldige utslag dersom partene har svært ulik økonomisk styrke.
14. Mislighold og sanksjoner
Aksjonæravtalen bør si hva som skjer dersom en aksjonær bryter avtalen.
Mulige sanksjoner er:
- erstatningsansvar,
- konvensjonalbot,
- plikt til å selge aksjer,
- bortfall av særlige rettigheter,
- midlertidig tap av stemmerettsforpliktelser etter avtalen,
- heving eller oppsigelse av avtalen.
Et praktisk problem er at det ofte kan være vanskelig å bevise økonomisk tap. Derfor kan det i noen tilfeller være fornuftig å avtale en konvensjonalbot, altså et forhåndsavtalt beløp som skal betales ved bestemte brudd.
Binder aksjonæravtalen nye aksjeeiere?
Som hovedregel binder en aksjonæravtale ikke nye aksjeeiere automatisk.
Hvis en aksjonær selger aksjene sine til en tredjeperson, bør avtalen derfor kreve at kjøperen tiltrer aksjonæravtalen som vilkår for overdragelsen.
Dette bør også følges opp praktisk. Det bør ikke bare stå i avtalen. Ved et salg bør kjøperen faktisk signere en tiltredelseserklæring.
Hvis dette ikke gjøres, kan man ende opp med en ny aksjonær som eier aksjer i selskapet, men som ikke er bundet av aksjonæravtalen.
Har aksjonæravtaler selskapsrettslig virkning?
Utgangspunktet er at aksjonæravtaler ikke har selskapsrettslig virkning. Det betyr at avtalen normalt ikke binder selskapets organer på samme måte som vedtektene gjør.
Styret skal ivareta selskapets interesser, ikke bare interessene til aksjonærene som har inngått aksjonæravtalen. Dersom en aksjonæravtale sier at styret skal opptre på en bestemt måte, kan ikke dette uten videre gå foran styrets plikter etter aksjeloven.
Dette er særlig viktig der selskapet har kreditorer, ansatte eller minoritetsaksjonærer som ikke er part i avtalen.
I enkelte situasjoner kan en aksjonæravtale likevel få praktisk eller indirekte betydning. Dersom alle aksjonærene er parter i avtalen, og avtalen gjelder forhold som bare berører aksjonærenes egne interesser, kan den i praksis få stor styrende effekt. Men det er fortsatt tryggere å vedtektsfeste forhold som skal ha klar selskapsrettslig virkning.
Kan en aksjonæravtale etablere et konsern?
I noen tilfeller kan en aksjonæravtale også få betydning for om det foreligger et konsernforhold.
Etter aksjeloven kan et aksjeselskap være morselskap dersom det på grunn av avtale har bestemmende innflytelse over et annet selskap.
Dette kan for eksempel være aktuelt dersom en aksjonær gjennom avtale får rett til å kontrollere stemmegivningen til andre aksjonærer, slik at vedkommende i realiteten får bestemmende innflytelse over selskapet.
Dette er ikke det mest praktiske for vanlige gründeravtaler, men det viser at aksjonæravtaler i enkelte tilfeller kan få virkninger utover det rent interne forholdet mellom partene.
Skatt og aksjonæravtaler
Aksjonæravtaler kan også få skattemessige konsekvenser.
I Rt. 2014 s. 760 Terratec var spørsmålet knyttet til ansatte aksjonærer som hadde fått rettigheter etter en aksjonæravtale og senere tegnet aksjer til pari kurs. Saken gjaldt i hovedsak prosessuelle spørsmål om hvilke rettslige anførsler som kunne fremmes for domstolene i en skattesak, men den illustrerer et praktisk poeng: aksjonæravtaler kan ha betydning for vurderingen av om en fordel knytter seg til arbeid, kapital, risiko eller andre forhold.
Dette er særlig relevant der aksjonærer også er ansatte, konsulenter, långivere eller garantister for selskapet.
Dersom en aksjonær får kjøpe aksjer billig, får særlige tegningsretter eller får andre økonomiske fordeler, bør det vurderes om dette kan ha skattemessige konsekvenser.
Aksjonæravtale eller vedtekter?
Et praktisk spørsmål er hva som bør stå i vedtektene, og hva som bør stå i aksjonæravtalen.
Som en enkel tommelfingerregel:
- Forhold som skal binde selskapet og nye aksjeeiere tydelig, bør vurderes inntatt i vedtektene.
- Forhold som først og fremst gjelder aksjonærenes interne samarbeid, kan ofte reguleres i aksjonæravtalen.
- Forhold som er sensitive eller kommersielt private, passer ofte bedre i aksjonæravtalen.
- Forhold som gjelder omsetningsbegrensninger, samtykke, forkjøpsrett og aksjeklasser, bør vurderes nøye opp mot både vedtekter og aksjonæravtale.
Ofte er den beste løsningen en kombinasjon. Vedtektene gir de overordnede selskapsrettslige rammene, mens aksjonæravtalen regulerer detaljene mellom eierne.
Vanlige feil i aksjonæravtaler
Mange aksjonæravtaler blir skrevet for sent, for uklart eller for generelt.
Typiske feil er:
-
Avtalen inngås først etter at konflikt har oppstått
Da er det ofte for sent. Aksjonæravtalen bør inngås mens partene fortsatt er enige. -
Avtalen beskriver ikke hva aksjonærene faktisk skal bidra med
Hvis innsats er viktig, bør arbeidsplikt og forventninger reguleres. -
Det mangler regler om hva som skjer hvis noen slutter
Dette er en av de vanligste konfliktårsakene i oppstartsselskaper. -
Prisreglene ved aksjesalg er uklare
Uenighet om verdsettelse kan skape langvarige konflikter. -
Nye aksjeeiere blir ikke pålagt å tiltre avtalen
Da kan avtalen gradvis miste praktisk betydning. -
Avtalen er ikke koordinert med vedtektene
Motstrid mellom vedtekter og aksjonæravtale kan skape usikkerhet. -
Avtalen er for komplisert
En aksjonæravtale bør være grundig, men den må også være mulig å forstå og faktisk bruke.
Når bør du lage aksjonæravtale?
Du bør vurdere aksjonæravtale dersom:
- dere er flere som starter AS sammen,
- én eller flere aksjonærer skal arbeide i selskapet,
- noen bidrar med kapital og andre med arbeid,
- dere ønsker regler om forkjøpsrett eller salgsbegrensninger,
- dere vil regulere hva som skjer hvis noen slutter,
- dere planlegger å hente investorer,
- selskapet skal eie verdifulle immaterielle rettigheter,
- dere vil unngå at aksjer havner hos utenforstående,
- dere ønsker klare regler ved konflikt.
I et énpersons-AS er aksjonæravtale normalt ikke nødvendig. Men så snart det kommer inn flere eiere, bør spørsmålet vurderes.
Oppsummering
En aksjonæravtale er et av de viktigste dokumentene når flere eier et aksjeselskap sammen.
Avtalen kan regulere eiernes rettigheter, plikter, stemmegivning, arbeidsinnsats, aksjesalg, konfliktløsning og hva som skjer dersom én aksjonær slutter eller ønsker å selge.
Samtidig er det viktig å forstå at aksjonæravtalen normalt bare binder partene. Den erstatter ikke vedtektene, og den binder ikke automatisk selskapet, styret eller nye aksjeeiere.
Derfor bør aksjonæravtalen skrives presist, tilpasses selskapet og koordineres med vedtektene.
Når samarbeidet er godt, kan en aksjonæravtale virke unødvendig. I praksis er det ofte nettopp da den bør inngås.
Stift hjelper deg å starte riktig
Hos Stift hjelper vi deg med å opprette aksjeselskap digitalt – fra stiftelsesdokumenter til registrering i Foretaksregisteret.
Skal dere være flere eiere, bør dere også vurdere aksjonæravtale tidlig. Det gir ryddigere rammer for samarbeidet og kan forebygge konflikter senere. Ta kontakt med oss for å komme i gang.