Et styre i et norsk aksjeselskap har ikke bare ansvar for den daglige driften – det har også en lovpålagt plikt til å handle dersom selskapets økonomi forverres til et kritisk nivå. Aksjeloven § 3-5 setter klare krav til hva styret må gjøre når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig.
Hva utløser handleplikten?
Handleplikten inntrer når det må antas at selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten – det vil si når kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3-4 ikke lenger er oppfylt.
Det er selskapets reelle egenkapital som er avgjørende, ikke den regnskapsmessige. Styret kan altså ikke blindt lene seg på balansen i siste årsregnskap. Det forutsettes at styret løpende vurderer den økonomiske situasjonen – særlig dersom det inntrer hendelser som kan ha vesentlig betydning for egenkapitalen, for eksempel store tap, bortfall av viktige kunder eller endrede markedsforhold.
Hva må styret gjøre?
Dersom vilkårene for handleplikt er oppfylt, plikter styret å gjøre følgende:
1. Behandle saken straks. Styret kan ikke utsette saken. Styrelederen har plikt til å sørge for at saken settes på styrets agenda uten ugrunnet opphold.
2. Innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid. Dersom styret ikke selv er i stand til å rette opp egenkapitalsituasjonen innen rimelig tid, må generalforsamlingen innkalles. Hva som er «rimelig tid» beror på situasjonen, men det kan ikke ventes for lenge – særlig ikke dersom selskapets økonomi fortsetter å forverres.
3. Gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling.
4. Foreslå konkrete tiltak som kan gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Aktuelle tiltak kan for eksempel være omlegging eller rasjonalisering av virksomheten, eller tilførsel av ny egenkapital gjennom en aksjekapitalforhøyelse.
Dersom styret selv klarer å rette opp forholdet innen rimelig tid – slik at egenkapitalen igjen er forsvarlig – er det ikke nødvendig å innkalle generalforsamlingen.
Plikt til å foreslå oppløsning
Dersom styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital, eller dersom slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, plikter styret å foreslå at selskapet oppløses.
Dette gjelder for eksempel dersom generalforsamlingen har vedtatt en aksjekapitalforhøyelse som siden viser seg umulig å gjennomføre på grunn av manglende tegning. I en slik situasjon kan styret enten foreslå alternative tiltak eller foreslå oppløsning – avhengig av hva som er forsvarlig i lys av selskapets situasjon.
Dersom selskapets økonomi er så alvorlig at det foreligger plikt til å melde oppbud etter straffeloven § 407, har styret en selvstendig rett og plikt til å gjøre dette – uten å måtte forelegge spørsmålet for generalforsamlingen.
Konsekvensen av å ikke handle
Styremedlemmer som unnlater å handle i tråd med § 3-5 kan bli personlig erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1. Høyesterett har i flere saker fastslått at passivitet fra styrets side i en slik situasjon kan gi grunnlag for erstatningsansvar overfor kreditorer som lider tap som følge av at insolvensen ikke ble stoppet i tide. I alvorlige tilfeller kan det også foreligge straffansvar etter aksjeloven § 19-1.
Det er heller ikke tilstrekkelig å foreslå tiltak dersom forslagene ikke følges opp av generalforsamlingen. Dersom styret ikke får gjennomslag for nødvendige tiltak, kan konsekvensen være at styret bør tre tilbake – eller, dersom situasjonen tilsier det, melde oppbud.
Praktiske råd til styremedlemmer
Mange styremedlemmer i små aksjeselskaper er ikke klar over at handleplikten etter § 3-5 kan inntre lenge før selskapet er teknisk insolvent. Nøkkelen er å følge med løpende:
- Gjennomgå den økonomiske situasjonen jevnlig – ikke bare i forbindelse med årsregnskapet.
- Ta signaler på alvor – fall i omsetning, økt gjeld eller tap av sentrale kunder kan utløse handleplikten.
- Dokumenter styrets vurderinger i styreprotokollen, slik at det fremgår at situasjonen er blitt vurdert og hvilke tiltak som er diskutert.
- Søk rådgivning tidlig dersom du er i tvil om egenkapitalsituasjonen er forsvarlig.
Hos Stift hjelper vi deg med å sette opp selskapet riktig fra start. Ta kontakt med oss om du har spørsmål om styrets plikter eller andre selskapsrettslige spørsmål.