Aksjeloven stiller klare krav til hvor daglig leder og styremedlemmer i norske aksjeselskaper må være bosatt. Disse reglene er ikke bare formaliteter – brudd på dem kan få alvorlige konsekvenser i rettslige prosesser.
Hva sier aksjeloven?
Etter aksjeloven § 6-11 skal daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer være bosatt i en EØS-stat, Storbritannia eller Sveits. Departementet kan gi unntak fra dette kravet ved enkeltvedtak, men utgangspunktet er klart.
Det er viktig å merke seg at vilkårene er kumulative – det vil si at begge kravene må være oppfylt samtidig. Det holder ikke at styret oppfyller bosettingskravet dersom daglig leder er bosatt utenfor de tillatte områdene, eller omvendt.
Hva skjer om kravene ikke er oppfylt?
Konsekvensene av manglende oppfyllelse er langt mer alvorlige enn mange er klar over.
Høyesterett slo allerede i Rt. 1993 s. 429 fast at en styreleder som ikke oppfylte datidens bosettingskrav, ikke kunne representere selskapet i rettslige prosesser. Prinsippet er det samme i dag: en ledelse som ikke innfrir § 6-11, kan ikke opptre som selskapets lovlige stedfortreder etter tvisteloven § 2-5.
Høyesterett utdypet dette ytterligere i HR-2023-288-U, der det ble klargjort at fravær av en lovlig stedfortreder er en absolutt prosessforutsetning. Uten en slik stedfortreder anses selskapet å ha «fravær» etter reglene i tvisteloven §§ 16-6 til 16-8 – selv om det faktisk er inngitt tilsvar. Konsekvensen kan bli fraværsdom mot selskapet.
Et praktisk eksempel
Tenk deg et norsk aksjeselskap der daglig leder og styreleder er bosatt i Thailand – et land som verken er EØS-stat, del av Storbritannia eller Sveits. Selskapet kan da ikke ha noen som lovlig kan representere det i en rettssak. Et tilsvar inngitt på vegne av selskapet vil ikke oppfylle de absolutte prosessforutsetningene, og motparten kan begjære fraværsdom.
Vilkårene for oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 vil heller ikke være til stede i et slikt tilfelle. Det kreves at fraværet skyldes hindringer utenfor partens kontroll, og at parten ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget. En profesjonell part – særlig én med advokatbistand – forventes å kjenne de rettslige konsekvensene av at ledelsen bosetter seg utenfor EØS.
Hva bør du gjøre?
Dersom du driver eller eier et aksjeselskap der ledelsen er bosatt utenfor EØS, Storbritannia eller Sveits, bør du ta tak i dette umiddelbart:
- Sjekk om vilkårene i § 6-11 er oppfylt – gjelder både daglig leder og minst halvparten av styret.
- Vurder å endre sammensetningen av ledelsen dersom kravene ikke er innfridd.
- Søk om unntak hos departementet dersom det er saklige grunner til at ledelsen må være bosatt utenfor de tillatte områdene.
- Vær særlig oppmerksom dersom selskapet er involvert i – eller kan bli involvert i – rettslige tvister.
Reglene gjelder uavhengig av om selskapet er aktivt i en pågående sak. Det kan med andre ord være klokt å rydde opp på forhånd, fremfor å oppdage problemet midt i en prosess der konsekvensene er størst.
Hos Stift hjelper vi deg med å sette opp aksjeselskapet riktig fra dag én – med korrekt ledelsesstruktur, vedtekter og registrering. Har du spørsmål om bosettingskrav eller andre krav til ledelsen i aksjeselskaper? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg videre.