Når eierne vil ta ut utbytte fra et AS, må styret først regne ut hvor mye loven gir rom for å dele ut. Fri egenkapital brukes gjerne som betegnelse på den delen av egenkapitalen som kan danne grunnlag for en utdeling. Beløpet må beregnes etter reglene for den aktuelle beslutningen. Hvor mye selskapet kan betale ut i praksis, avhenger også av hva det trenger til regninger og videre drift.
Når styret vurderer om selskapet kan betale utbytte, brukes fri egenkapital gjerne om det som kan danne grunnlag for utdelingen. Styret tar utgangspunkt i balansen og gjør de fradragene loven krever. Selskapet må blant annet ha dekning for aksjekapital og annen bundet egenkapital etter utdelingen. Noen disposisjoner etter balansedagen kan endre regnestykket. Dermed kan beløpet som står som annen egenkapital i regnskapet, avvike fra det selskapet kan dele ut.
Utdelingsgrunnlag og penger på konto
Et selskap kan ha mye penger på konto fordi det nylig har lånt dem. Samtidig kan et selskap med tilstrekkelig utdelingsgrunnlag ha verdier bundet i eiendeler. Ved utbytte må styret både regne ut den selskapsrettslige rammen og vurdere om selskapet kan betale det selskapet skylder ved forfall.
Hvilket regnskap kan brukes?
Normalt brukes sist godkjente årsregnskap for ordinært utbytte. Ved ekstraordinært utbytte kan selskapet bruke en mellombalanse som oppfyller lovens krav. For andre disposisjoner, for eksempel fondsemisjon, må selskapet også sjekke det særskilte beslutningsgrunnlaget. Se aksjeloven § 8-1.
Eksempel før et utbyttevedtak
Anta at beregningen etter aksjeloven gir rom for et utbytte på 100 000 kroner. Hvis en slik utbetaling gjør at selskapet ikke kan dekke husleie og skatt ved forfall, må styret vurdere et lavere beløp eller vente. Utdelingsgrunnlaget og betalingsprognosen bør derfor ligge på bordet samtidig når styret utarbeider sitt forslag.
