Utbytte er verdier et aksjeselskap etter et vedtak deler ut til aksjeeierne. Et lite AS kan ha gått med overskudd, men samtidig trenge pengene til lønn, varer eller oppussing av lokalet. Før eierne vedtar en utdeling, må styret derfor se både på hvor mye aksjeloven tillater at selskapet deler ut, og på hva selskapet trenger for å kunne drive forsvarlig etterpå.
Når et AS har tjent penger, kan eierne ønske å ta ut noe av overskuddet. En slik betaling kan skje som utbytte hvis vilkårene er oppfylt. Selskapet må beregne hvor mye som kan deles ut etter aksjeloven, blant annet ved å kontrollere at det har dekning for aksjekapital og annen bundet egenkapital etterpå. Styret må også vurdere om egenkapitalen og likviditeten fortsatt er forsvarlige. Overskudd i regnskapet og penger på konto gir hver for seg bare en del av svaret.
Et selskap kan ha et godt resultat fordi det har levert og fakturert en stor ordre. Hvis kunden betaler først om tre måneder, mens selskapet skal betale lønn neste uke, gir resultatet alene et ufullstendig bilde av hvor mye selskapet kan dele ut. Regnskapet og betalingsplanen svarer på hvert sitt spørsmål.
Fra forslag til vedtak om utbytte
Styret fremmer forslag, og generalforsamlingen beslutter utbytte innenfor rammen styret foreslår eller godtar. Etter godkjenning av årsregnskapet kan generalforsamlingen på bestemte vilkår gi styret fullmakt til å beslutte utbytte. For ekstraordinært utbytte brukes en mellombalanse. Beslutningen og oppgjøret skal dokumenteres.
Skatt og rapportering
Selskapet rapporterer utbytte gjennom aksjonærregisteroppgaven når det har rapporteringsplikt. Skattebehandlingen avhenger blant annet av hvem som mottar det. En personlig aksjonær vurderes etter aksjonærmodellen, mens et kvalifisert selskap kan omfattes av fritaksmetoden. Vurder særregler hvis mottaker er hjemmehørende i utlandet. Skattespørsmålet kommer i tillegg til vurderingen av om utdelingen er lovlig.
