En reell rettighetshaver er en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en virksomhet. En person kan for eksempel kontrollere et AS gjennom et holdingselskap selv om bare holdingselskapet står i aksjeeierboken. For å finne personene bak selskapet må du derfor se på både direkte eierskap, kontroll gjennom andre selskaper og rettigheter som følger av avtaler eller vedtekter.
Hvem som skal registreres i et AS
Eierskap til mer enn 25 prosent av virksomheten eller kontroll over mer enn 25 prosent av stemmene er blant kriteriene for registrering i et AS. Kontroll kan også følge av for eksempel rett til å velge eller avsette flertallet av styret. Reglene om eierskap gjennom flere selskaper krever en egen vurdering.
Hvordan vurderes indirekte eierskap?
Start med aksjeeierboken, vedtektene og relevante avtaler. Kartlegg selskapene mellom den registreringspliktige virksomheten og de fysiske personene. Det første leddet over AS-et vurderes etter kriteriene for eierskap, stemmer eller annen kontroll. Lenger opp i kjeden teller minst 50 prosent av stemmene eller retten til å utpeke eller avsette minst halvparten av styret.
Tenk deg at et holdingselskap eier 40 prosent av et AS, og at du kontrollerer 60 prosent av stemmene i holdingselskapet. Da kan du være reell rettighetshaver i AS-et gjennom holdingselskapet. Å multiplisere prosentandelene gir et annet tall, men registreringen bygger på kontrollen i hvert ledd. Bruk Brønnøysundregistrenes kriterier for AS.
Hva skal virksomheten gjøre ved en endring?
Registreringspliktige virksomheter skal registrere opplysningene innen 14 dager etter registrering i et offentlig register. Fristen for å registrere en endring er også 14 dager. Ta også stilling til hvordan det skal meldes hvis virksomheten ikke har noen reelle rettighetshavere eller ikke kan identifisere dem. Kundekontroll følger egne regler. Den som utfører kundetiltak må foreta sin egen vurdering, også når registeropplysninger er tilgjengelige.
