Hopp til innhold
Stift AS

Selskapsbegreper

Styreprotokoll – innhold, signering og bruk ved registrering

Skriftlig dokumentasjon av styrets behandling av saker og beslutningene styret har truffet.

Publisert av Stift ASOppdatert Kilde Aksjeloven § 6-29

Hvis styret vedtar at én person kan signere en låneavtale for selskapet, må det være mulig å finne ut hva styret faktisk godkjente. Styreprotokollen dokumenterer tid og sted, hvem som deltok, hvordan saken ble behandlet, og hva styret vedtok. Det skal gå frem at styret var beslutningsdyktig. Hvis vedtaket ikke var enstemmig, skal protokollen vise hvem som stemte for og imot.

Hvis styret godkjenner en låneavtale med en øvre ramme og gir daglig leder myndighet til å inngå den, har begge deler betydning for gjennomføringen. Protokollen bør gjøre det mulig å se hvilket lån styret har tatt stilling til, og hvilken myndighet det har gitt.

Hvordan signeres den?

Utgangspunktet er at de som deltok i behandlingen, signerer. Loven åpner på vilkår for en annen signeringsordning når styret har minst fem medlemmer og beslutningen er truffet i møte. Se aksjeloven § 6-29. Protokollen skal oppbevares gjennom hele selskapets levetid.

Når må protokollen sendes inn?

Ved enkelte endringer, for eksempel registrering av tildelt signaturrett, kan protokollen dokumentere vedtaket. Legg ved riktig protokoll når registeret krever det. Når beslutningen hører til generalforsamlingen, for eksempel et ordinært styrevalg, brukes generalforsamlingsprotokollen.

Når styret velger en annen løsning enn den foreslåtte

Hvis daglig leder ber om fullmakt til å låne inntil 500 000 kroner, men styret godkjenner 300 000 kroner, er det beløpet i vedtaket som må stå klart i protokollen. Legg eventuelt ved lånetilbudet som styret behandlet, slik at både beløpsgrensen og de øvrige vilkårene kan kontrolleres senere.