Hvem hefter for avtaler før aksjeselskapet er registrert?

Å stifte et aksjeselskap tar tid. Fra stiftelsesdokumentet er underskrevet til selskapet står registrert i Foretaksregisteret, kan det gå dager eller uker. I mellomtiden kan du trenge å leie lokaler, ansette folk eller inngå leverandøravtaler – men selskapet er ennå ikke et fullverdig rettssubjekt overfor omverdenen.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvem som signerer, men hvem som faktisk hefter dersom noe går galt før registreringen er gjennomført. Reglene følger av aksjeloven § 2-20, og de har direkte betydning for gründere som vil i gang raskt.

Når blir et aksjeselskap et eget rettssubjekt?

Et aksjeselskap eksisterer internt mellom aksjeeierne fra stiftelsen. Men overfor tredjepersoner – leverandører, utleiere, ansatte og andre utenforstående – er det registreringen i Foretaksregisteret som avgjør om selskapet kan erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser.

Etter første ledd i § 2-20 kan selskapet som sådant ikke erverve rettigheter eller pådra seg forpliktelser overfor tredjepersoner før det er registrert, med unntak av det som følger av stiftelsesdokumentet eller av lov. Det er selve innføringen i registeret som gir rettsevne i privatrettslige forhold – ikke bare at melding er sendt.

I praksis betyr det at du ikke kan behandle et uregistrert AS som en vanlig avtalepart. Signerer du en leieavtale i selskapets navn før registreringen, er det ikke selskapet som hefter – med mindre avtalen faller inn under unntakene nedenfor.

Hvilke avtaler kan selskapet likevel inngå før registrering?

Regelen i § 2-20 er ikke absolutt. Det finnes flere situasjoner der selskapet likevel kan bli bundet allerede før registreringen.

Avtaler som følger av stiftelsesdokumentet

Dersom stiftelsesdokumentet inneholder bestemmelser om at selskapet skal overta bestemte eiendeler, påta seg bestemte forpliktelser eller inngå bestemte avtaler, binder disse selskapet uansett registrering. Slike rettigheter og plikter er betinget av at selskapet faktisk blir stiftet, men når det skjer, er selskapet bundet uten at registreringen i seg selv er avgjørende for om motparten kan kreve oppfyllelse.

Dette er grunnen til at et uregistrert selskap i visse tilfeller kan ha kreditorer og til og med tas under konkursbehandling på grunnlag av forpliktelser som er gjort til stiftelsesvilkår.

Avtaler som følger av særskilt lov

Det kan også følge av særlige lovbestemmelser at selskapet kan pådra seg forpliktelser før registrering. Et typisk eksempel er adgangen til å ansette daglig leder og inngå avtale med revisor allerede under stiftelsen. Bestemmelsene om erstatningskrav mot styremedlemmer og daglig leder forutsetter heller ikke at selskapet er registrert.

Forholdet mellom aksjeeierne

Mellom aksjeeierne selv består selskapet allerede fra stiftelsen. Aksjeeiernes plikt til å innbetale aksjeinnskudd følger av stiftelsesdokumentet og er ikke omfattet av hovedregelen om manglende rettsevne overfor tredjepersoner. Men i forhold som ligger utenfor stiftelsesdokumentet og tegningsgrunnlaget, står en aksjeeier i samme stilling som en utenforstående tredjeperson.

Hvem hefter personlig for avtaler inngått på selskapets vegne?

Dersom noen inngår en avtale i selskapets navn før registreringen, og forpliktelsen ikke allerede binder selskapet etter unntakene over, gjelder annet ledd i § 2-20: de som har inngått forpliktelsen hefter personlig og solidarisk.

Det vil typisk si styremedlemmer, eller daglig leder dersom vedkommende allerede er ansatt og har handlet på selskapets vegne i tråd med representasjonsreglene i aksjeloven kapittel 6.

Hvem kan bli solidarisk ansvarlig?

Det personlige ansvaret omfatter ikke bare den som personlig har underskrevet avtalen. Også andre kan hefte dersom:

• et styremedlem har inngått avtalen, og øvrige styremedlemmer kjente til den eller hadde gitt fullmakt til kontrahenten,
• en funksjonær har inngått avtalen, og daglig leder og/eller styremedlemmer kjente til den eller hadde gitt fullmakt.

At noen er ansatt som daglig leder, medfører imidlertid ikke i seg selv at styret blir personlig ansvarlig for vedkommendes disposisjoner.

Regelen gjelder ikke bare rene kontraktsforpliktelser. Ved ikke-kontraktsmessige forpliktelser kan det personlige ansvaret påhvile den som har igangsatt virksomheten på det uregistrerte selskapets vegne.

Når bortfaller det personlige ansvaret?

Det personlige ansvaret er ikke ubetinget. Dersom avtalen er inngått under forbehold om selskapets registrering, eller med uttrykkelig angivelse av at den sluttes på vegne av et selskap under stiftelse, vil det normalt ikke bli spørsmål om personlig heftelse – forutsatt at dette faktisk fremgår klart av avtalen.

Når selskapet registreres, overtar det forpliktelsen, og det personlige ansvaret bortfaller fra samme tidspunkt. Det kreves ingen særskilt godkjennelse fra selskapet for at overtakelsen skal skje.

Hva skjer med avtaler inngått før stiftelsen?

§ 2-20 gjelder bare forpliktelser som inngås på vegne av et bestående selskap. Dersom noen inngår en avtale på vegne av et fremtidig selskap før stiftelsen, og uten at dette er gjort til et stiftelsesvilkår i stiftelsesdokumentet, reguleres ansvaret av alminnelige kontraktsregler – ikke § 2-20.

Slike avtaler kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet, og de blir heller ikke bindende fra registreringen med mindre selskapet godkjenner dem etter stiftelsen. Dette er en viktig forskjell: en avtale du signerer «på vegne av AS som skal stiftes neste uke» gir ikke automatisk selskapsansvar når registreringen er gjennomført.

Hva skjer når selskapet registreres?

Når selskapet registreres i Foretaksregisteret, overtar selskapet automatisk de forpliktelsene som er inngått på selskapets vegne før registreringen – forutsatt at forpliktelsen faller innenfor det som ellers ville bundet selskapet etter representasjonsreglene i aksjeloven.

Dette følger av annet ledd i § 2-20. Selskapet blir ansvarlig i stedet for den som inngikk avtalen, og det personlige ansvaret bortfaller. Det spiller ingen rolle om motparten visste eller ikke visste at selskapet var uregistrert.

For gjensidig bebyrdende avtaler – der begge parter har plikter – innebærer registreringen at selskapet blir både berettiget og forpliktet.

Når kreves særskilt godkjenning?

Forpliktelser som ikke uten videre går over på selskapet ved registreringen, krever at selskapet uttrykkelig eller stilltiende godkjenner avtalen. Det gjelder særlig avtaler inngått før stiftelsen uten at de er gjort til stiftelsesvilkår. I slike tilfeller er det grunn til å anta at også det personlige ansvaret bortfaller dersom selskapet godkjenner avtalen.

Når kan motparten trekke seg fra avtalen?

Tredje ledd i § 2-20 gir medkontrahenten – altså den som har inngått avtale med det uregistrerte selskapet – en begrenset adgang til å gå fra avtalen. Hvilken adgang som gjelder, avhenger av om motparten visste at selskapet ikke var registrert.

Hva skjer hvis motparten ikke visste at selskapet var uregistrert?

Visste ikke medkontrahenten at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet, har vedkommende en ubetinget rett til å heve avtalen frem til selskapet er registrert. Denne retten gjelder også etter at selskapet faktisk er blitt registrert, dersom motparten ikke visste om manglende registrering da avtalen ble inngått.

Hva skjer hvis motparten visste at selskapet var uregistrert?

Visste medkontrahenten at selskapet var uregistrert, kan vedkommende normalt ikke gå fra avtalen – med mindre partene har tatt uttrykkelig forbehold om det. Men dersom selskapet ikke meldes til Foretaksregisteret innen fristen i § 2-18, eller meldingen avvises innen fristens utløp, kan også en medkontrahent som visste om manglende registrering heve avtalen.

Under enhver omstendighet faller hevingsadgangen bort når selskapet er registrert og dermed blitt forpliktet. Da har motparten oppnådd den rett mot selskapet som avtalen tok sikte på.

Det er kun positiv viten om at selskapet ikke var registrert som har betydning. At motparten burde ha visst det, er ikke tilstrekkelig.

Partene kan fravike reglene i tredje ledd ved uttrykkelig avtale.

Hvordan beskytter du deg som stifter i praksis?

Mange gründere ønsker å komme raskt i gang og inngår avtaler allerede mens selskapet er under stiftelse. Det er i mange tilfeller helt legitimt – men det er viktig å forstå at du inntil registreringen er gjennomført kan hefte personlig for forpliktelser du tar på selskapets vegne.

Et hylleselskap kan være et alternativ dersom du trenger et registrert selskap raskt og vil unngå denne risikoen. Les mer om avveiningen i stifte AS selv eller kjøpe hylleselskap.

For å begrense risikoen bør du:

1. Vente med vesentlige avtaler til registreringen er gjennomført, der det er praktisk mulig.
2. Angi uttrykkelig i avtalen at du handler på vegne av et selskap under stiftelse, og at forpliktelsen forutsetter registrering.
3. Melde selskapet til Foretaksregisteret så raskt som mulig etter at stiftelsesdokumentet er underskrevet og aksjekapitalen er innbetalt.
4. Vurdere om avtalen bør inn i stiftelsesdokumentet dersom den er så sentral at selskapet skal være bundet uansett registrering.

Relaterte artikler

• Hva er et hylleselskap, og når lønner det seg?
• Når kan styreleder og daglig leder bli personlig ansvarlig i et aksjeselskap?
• Hva er en aksjonæravtale, og trenger du det når du starter AS?

Hos Stift gjennomfører vi hele stiftelsesprosessen for deg – fra utarbeidelse av stiftelsesdokument til registrering i Foretaksregisteret – slik at du unngår unødvendig personlig eksponering. Ta kontakt med oss for å komme i gang.